Sjakkoverdose

Kan jeg få for mye av sjakk? Jo, det er visst mulig.

Årets sjakksommer startet lovende med en ratingboost i de to første turneringene, Sveins Minneturnering og Open de Purtichju på Korsika. Full av selvtillit satte jeg det hårete målet om å nå 1500 i rating i løpet av juli. Dette innebar at jeg måtte gå opp over 20 poeng per turnering, men min «personlige trener» var likevel optimist. Det var jeg også.

Jeg liker ikke å si det, men jeg er nok ikke god nok for denne ratingen helt ennå. Eller jo, sommeren var egentlig bare en liten glipp. I Barcelona og Andorra begynte jeg nemlig å lekke ratingpoeng, til tross for gode stillinger underveis. Flere av vennene mine har ymtet frampå at 35 langsjakkpartier i løpet av en drøy måned er litt i overkant. Og jeg som trodde jeg var den smarteste i venneflokken.

Sommeren er for lengst forbi, men tampen på lærerferien ble tilbrakt på hytta sammen med familien. Her skulle jeg bare koble av og lade batteriene, for jeg var sikker på at jeg hadde stirret nok på de 64 rutene. Men jeg hadde tydeligvis ikke fått nok. For pappa spurte meg plutselig, «Hvilken bok leser du a? Er den noe bra?» Han lo av svaret mitt, for jeg sa «The Soviet Chess Primer» av Ylia Mayzelis. Usikker på hva han forventet, men det var ikke akkurat Henrik Ibsen her i gården.

Hvem hadde du valgt? Ibsen eller Mayzelis?

Rolige dager på hytta.

Koselig med besøk av fadderbarn, Jenny!

Boka var bra den. Den tar for seg det meste innenfor sjakk; taktikk, midtspill, sluttspill, bondestrukturer og masse annet kult. Jeg hadde jo innsett at det var en del grunnleggende misoppfatninger i min sjakkforståelse. Dette skulle nå fikses!

«Sånn skal det være!» sa Torbjørn. «Det er så bra at du holder motivasjonen oppe og ikke gir deg til tross for sommerens nedtur». Skryt funker - jeg følte meg flink etter å ha lest disse kommentarene. Nå kunne det ikke være lenge til de gode resultatene kom på løpende bånd.

Torbjørn tror jeg jukser ved å se på løsningen...

Den første utfordringen kom fort nok. Etter sommerens sjakkmaraton var det duket for lynlørdag på Stjernen. Det startet bra med remis mot Preben. Scoren mellom oss er i hans favør, og jeg var fornøyd med et halvpoeng. To timer og ørten partier senere var livsgnisten (les sjakkgnisten) borte. Tap, tap, tap, tap - god natt mann hostesaft. Jeg endte på bunn, og det har aldri skjedd meg før.  

Preben i action!

Denne lynlørdagen ble toppbordet sendt direkte!

Jon Ludvig Hammer mot Erlend Mikaelsen

Hadde du turt å gå forbi denne skumle gjengen?

Etter denne lørdagen tenkte jeg faktisk ikke så mye på tapene. Jeg var verken sur eller lei meg, og slettes ikke så grinete som du kanskje skulle tro. Jeg var bare tom. De neste dagene ofret jeg ikke sjakk en tanke. Som du kanskje har merket har det vært stille her på bloggen også. Etter to uker begynte jeg å bli bekymret. Sjakkentusiasmen var sporløst forsvunnet. Ikke noe fredagskos med tactics og rødvin, og Torbjørn lurte på hvor det hadde blitt av maset etter treningsleksjoner. Nada spilling på nett, og ingen isspising rett fra boksen mens jeg så på sjakkvideoer. SjakkIda var blitt... bare Ida. Haha, kjempedramatisk!

Men så røk jeg på en potensiell smell - jeg meldte meg på høstturneringen i Stjernen. Langsjakk og greier. Kunne ikke la meg knekke av noen lyn- og hurtignedturer. Sjakk med kort tid er bare lek og moro, ifølge Torbjørn. «Det er langsjakk som er ordentlig sjakk, og det er der du er god, Ida!». Jada.

I første runde spilte jeg et ok parti mot Morten Rolstad. Han har en del høyere rating, og jeg tapte til slutt et spennende parti der begge hadde ett minutt igjen på klokka. I andre runde vant jeg etter at motstanderen bukka i en ganske lik stilling. Det var godt med en seier, og nå kom en del positive tanker sigende. Jeg er superoptimist. Bittelitt i hvert fall.

De kommende torsdagene finner du meg i Seilduksgata 11 på Stjernen, der Oslos hurtighaier møtes til dyst. Hurtigsjakken har ikke hatt for vane å bygge opp selvtilliten min, men jeg skal ikke miste sjakkgnisten av den grunn! 

I dag er jeg glad og fornøyd, for jeg har gjort comeback på bloggen. Og i går hadde Torbjørn og jeg en kjempelang sjakkøkt inn i de sene nattetimer. Følg med for flere blogginnlegg!

Tøffe tak i Andorra

Mens vi var ute og tok en øl i går, innså vi hvor kort tid det er igjen av sjakkferien. Jeg har nå spilt 34 langsjakkpartier i løpet av sommeren, og Torbjørn spurte om jeg var lei. Jeg tenkte meg godt om, men fant ut at jeg synes det er ganske trist at den siste turneringen i sommer snart er slutt. Innimellom drømmer vi oss bort med å snakke om et pauseår med bare sjakk og reising. Spørsmålet om hvor god man kunne blitt på ett år med kun fokus på sjakk, er nok noe mange sjakkspillere grubler på. Men det høres for drøyt ut å ta pause fra jobb, reise fra venner og familie og dra på en sånn egotripp. Samtidig hadde man vel aldri angret på en sånn avgjørelse hvis man hadde hatt muligheten?


Tøft tak. Glassbygget er rett og slett et stort spasted med basseng, restauranter og diverse fasiliteter.


Vi fant en digg asiatisk restaurant!
 

Nå har vi spilt fire turneringer på rekke og rad i over én måned, og selv de som elsker sjakk synes kanskje dette høres voldsomt ut. Jeg skal innrømme at jeg nå ikke kjenner meg like gira som jeg burde være før niende runde. Å slå de man burde slå er selvfølgelig fint, men å ikke ha en skikkelig opptur på 17 partier gjør noe med gnisten. Jeg har gjort mye bra, som å få opp gode stillinger og finne gode trekk mot bedre spillere, men det har ikke blitt noen elegante avslutninger som har gått i min favør. Jeg går og føler på presset om å snart bevise noe ovenfor meg selv - en bekreftelse på at jeg har blitt bedre av all spillingen. All denne sjakknerdingen kan da ikke være forgjeves. Kun en sjanse igjen nå.

Bør jeg bare lære meg å tenke at jeg kun spiller for gøy? Tap og vinn med samme sinn liksom. Jeg må innrømme at jeg finner det litt vanskelig.

Jeg tapte både i går og i dag, men klarte å holde fatningen uten å flippe helt over egne prestasjoner. Jeg fikk antagelig ut alt som var av frustrasjon for tre dager siden, da jeg var helt knust over tapet. I det partiet klarte jeg nok en gang å bygge opp en kjempegod stilling, denne gangen med svart mot Miguel Pastor Maskaro med 1806 i rating. Jeg fikk til alt jeg ville med Leningrad og sto rett og slett gudegodt! Bare se på denne stillingen:


Her spilte jeg 15...d5. Jeg har enorm terrengfordel og står egentlig best over hele brettet.


Noen trekk senere hadde vi denne stillingen. 

Her tenkte jeg det var logisk å bytte bort den eneste gode brikken til hvit, og spilte derfor 20...Sc7. Det snudde faktisk hele partiet da jeg kun har en liten fordel etter det trekket. Det hadde vært mye mer aktivt å spille 20...Sc5, da springeren legger press på e4-bonden og kan komme til b3-feltet.

Til tross for fordel hele veien klarte jeg altså å kløne det til. Jeg vet jeg har sagt dette før, og jeg er lei av å skylde på tidsnød. Begge har nemlig 1 minutt på klokka og jeg klarte å bukke! Sukk, sukk og atter sukk.

Torbjørn er flink til å trøste og sier han er imponert over hvor godt jeg spiller i startfasen. Et annet godt eksempel på dette er andre runde da jeg møtte Shlomit Vardi på 1954 i rating. I dette partiet viste jeg også at jeg kan regne varianter. Jeg har tidligere sagt at dette er en av mine svakere sider, men her viste jeg delvis andre tendenser. Jeg fant trekket som ga meg +3 i fordel, men på grunn av en blindspot fant jeg ikke den beste fortsettelsen.  


Shlomit hadde nettopp spilt 12...Sf6 som er en tabbe. Jeg hadde regnet at på 13.e5! dxe5 kan jeg spille 14.Sg6 og true tårnet. Hun kan ikke spille 14...fxg6 på grunn av 15.Lxg6+ Kf8 16.dxe5 og nå truer jeg springeren på f6 og springeren på d7. Hun kan ikke ta e5-bonden med springeren, da dronningen bak henger. Jeg hadde også sett at 14...e4 går bra etter 15...Sxe4 Sxe4 16.Lxe4 med samme idéer. Dessverrre hadde jeg oversett trekket 14...b4! Men enda værre er at jeg ikke så 13.Se6! med trussel på dronningen istedenfor tårnet. Variantene etterpå ville fungert akkurat slik som jeg egentlig hadde regnet på.

Det endte i tap, men jeg tar med meg det positive. Denne typen angrepssjakk er det ikke så ofte jeg har spilt, men dette ga mersmak og jeg er fornøyd med å se noe jeg ikke pleier å se!

Torbjørn har heldigvis klart å snu den dårlige trenden og gjør det greit. På åtte runder er det kun snakk om én skuffende remis. Det er andre boller enn resultatene fra Korsika og Barcelona!

Andorra la Vella er en flott fjellby, og vi skal passe på å nyte den siste kvelden her. Hittil har vi kost oss masse med både tivoli, restaurantbesøk, gåtur i fjellet og plasking i basseng og boblebad. Det eneste vi har å utsette på oppholdet er at hotellet ikke har aircondition. Mange har vel opplevd varmt rom kombinert med lakendyne!? En av nettene var det også heavyrock-konsert nede i byen fra kl 00:00-05:00! I og med at byen ligger nede i en dal, og hotellet ligger litt opp i åssiden, kan dere sikkert forestille dere hvordan det gikk med nattesøvnen. Torbjørn, som faktisk liker denne musikksjangeren, holdte også på å gå i veggen. Heldigvis var det bare rockekonsert denne ene natten!


Utsikten fra hotellet.


Koselig lite hus vi passerte på gåturen.


Kult motiv i fjellsiden.


Prøvde vinne bamse, men maskinen er overraskende svak i klypa. 
 

Med kun 2 poeng må jeg nå grave dypt for å gire meg opp til siste runde! Vi snakkes! 

Min sterkeste motstander!

I ferien har vi vært oppe sent og sovet lenge hver dag. Plutselig måtte vi grytidlig opp for å rekke morgenbussen til Andorra. Hittil har de eneste bekymringene hvert over sjakkbrettet, men nå måtte vi passe på å ikke forsove oss. Vi klarte det! Jeg sov hele turen og spyposen forble nok en gang ubrukt. Torbjørn sa jeg gikk glipp av fantastisk landskap, men alle turer opp på et fjell har også en nedtur. Da skal jeg få det med meg! 

Nå er vi ferdig med første parti, og så langt ser det lovende ut for begge! Torbjørn fikk noen viktige hviledager i Barcelona, og kanskje var det helt avgjørende for den komfortable seieren han fikk i første runde. Jeg spilte mot den høyest ratede spilleren jeg noensinne har møtt, nemlig indiske Ajay Karthikeyan med 2187 i rating. Faktisk endte det med et helt likt sluttspill! Selv om det ble tap, er jeg fornøyd med egen innsats. Her er en stilling vi hadde underveis:


Så lenge det hvite tårnet ikke kommer inn på d7, er ikke d-linjen så mye verdt for hvit. I slike situasjoner kan det derfor være lurt å finne en ny linje som kan åpnes. Planen a7-a5-a4 er derfor sterk. Om hvit møter a5 med a4, vil b7-b5 bruddet bli sterkt fordi hvits b3-bonde alltid vil være svak. Egentlig har jeg lært det her før, men jeg sliter med å få det til i praksis.
 

Jeg er altså godt i gang her i Andorra, men la oss ta et lite tilbakeblikk på hva som skjedde de siste dagene i Barcelona.

Etter to oppturer i Sveins minneturnering og på Korsika, ble turneringen Open St Martí i Barcelona ikke fullt så bra. Med 2,5 av 9 poeng ble det ingen plussturnering, og håpet om å nå 1500 i rating i løpet av sommeren har nå blitt fjernere. Problemet var at de to spillerne jeg slo var uratede, og derfor ble det en liten tilbakegang. 

Men det var noen lyspunkt! Et av partiene jeg vant var med Hollandsk. Det er min første seier med denne åpningen, noe som føles godt! Det var forresten samme åpning jeg spilte mot inderen ovenfor. Når jeg lærer meg en ny åpning er det viktig at jeg bygger opp en del erfaring, slik at jeg forstår planer og idéer. På denne måten slipper jeg å finne opp kruttet hver gang jeg setter meg ned ved brettet. Foreløpig har jeg troa på at denne åpningen er noe for meg!

Torbjørn kom å så på nesten hver eneste runde. Jeg later som om jeg har full kontroll!

Et av de siste tapspartiene i Barcelona var med hvit mot en spanjol på 1622 i rating. Jeg kom godt ut av en Sicilianer, men dessverre var jeg ikke helt presis i mitspillet. Det lille overtaket forsvant gradvis og etter en overseelse vant han flere bønder. Jeg kjempet videre, noe jeg tror motstanderen min ikke likte. Med fire bønder over ristet han på hodet, kastet pennen i bordet og snakket til seg selv på spansk. Jeg vet ikke hvorfor han var så sur, men uansett var det ganske forstyrrende og merkelig oppførsel. Etter at jeg klarte å få kongen aktivt med i spillet, så han ut til å bli stresset. Plutselig begynte han å hamre ut trekk, og fordelen på fire bønder ble plutselig forvandlet til dette:


Dette var tydeligvis stillingen han tenkte var lett vunnet. Selv Torbjørn synes ikke dette var så opplagt med det første. Det endte med at han hadde én bonde igjen som kom akkurat kom inn!. Jeg lå kun ett tempo bak! Alle disse trekkene spilte han så hardt og kontant at jeg tror hele lokalet fikk med seg når han flyttet! Det er også komisk når man absolutt må skru brikkene ned i brettet...  


Jeg innførte ny stil med capsen feil vei. Min motstander fra andre runde hadde samme stil dagen etter. 

Generelt vil jeg si at de aller fleste motstanderne har snakket med meg etter partiet, smilt og sagt at jeg har spilt bra. De har lurt på hvordan det har gått med meg i senere runder, og også stått og fulgt med på partiene mine. Dette gjør det hyggelig å være på sjakkturnering! 
 


Espen Benjaminsen, som jeg kjenner fra poker, var visst i Barcelona og var gira på litt sjakkunderholdning! Her sitter vi i parken med hip-hop-dansere og skateentusiaster skjult ved siden av oss.

Men nå er jeg altså her i Andorra. Det føles på mange måter fint å få sjansen til å revansjere seg raskt etter et litt skuffende resultat i Barcelona. I stedet for å komme tilbake i en turnering som allerede har gått dårlig, er det noe annet å starte på en helt ny turnering. Nå håper jeg at jeg kan avslutte sommeren med noen partier som viser at jeg har løftet meg noen hakk som sjakkspiller den siste tiden. Jeg gleder meg til fortsettelsen av sommerferiens fjerde og siste turnering i Andorra la Vella!

QUIZ: Hvilke andre land starter og slutter på A?

 

Fornøyd sjakkpar med fjellene og byen i bakgrunnen.


Flotte analyseomgivelser!

Sjakkoppgave fra Torbjørn sitt vinstparti:


Svart trekker og vinner!
 

Rik på lærepenger

Sommerens tredje sjakkturnering er godt i gang, og denne gangen har starten vært litt tung. Det er for all del ingen krise, men heller ikke spesielt bra. Jeg har bare møtt høyere ratetede spillere, og har kun klart en remis i første runde. Nå har jeg nok en gang tapt tre partier på rad og det føles litt ekstra tungt. Grunnen til det er at jeg nå legger mer press på meg selv til neste runde. Jeg kan jo ikke tape fire på rad!

Nå møter jeg en urated spiller. Typisk - følelsen av å ha alt å tape kommer nå snikende. 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er mest behagelig å være underdog!

Halvpoenget i første runde bekreftet to ting: jeg må løse mer tactics og at jeg er verdens største pingle! Jeg trodde jeg hadde lært en lekse fra Sveins minneturnering. Jeg spilte hvit mot Antonio Sole Madrid (1772) og han spilte fransk. Jeg husket ikke helt teorien, men etteranalysene viste at jeg spilte åpningen akkurat slik Torbjørn ville gjort det. Det tenker jeg er et godt tegn! Jeg utspilte han i midtspillet og i følge computeren har jeg en fordel på 20 bønder, også kalt +20. Dessverre overser jeg et enkelt taktisk motiv, og slipper han dermed delvis inn i partiet. Stillingen er fortsatt vunnet, men det ender i sluttspillet nedenfor. 

Denne stillingen er bortimot umulig å tape, men jeg var redd for å rote det til. Med ett minutt på klokka takket jeg ja tilbudet om remis. Det ble litt mye på en gang å vurdere stillingen, mitt neste trekk, om det var vunnet og om jeg burde ta i mot remistilbudet. Så jeg slengte ut hånda og tok med meg halvpoenget før tiden rant ut! Nå angrer jeg bittert. Alt jeg trenger å gjøre er å mobilisere brikkene mot svarts bønder og spille rolig. Selv om jeg skulle bukke springeren er det fortsatt remis, så tapsfaren er minimal. Det hadde derfor ikke vært noe særlig risikabelt å spille videre. 1/2-1/2

Det er mange som er gode på åpningene sine og har studert teorien langt ut. I toppsjakk kan man se at det blir gjort opp mot 20 teoritrekk. Jeg liker også å ha kontroll på åpningene jeg spiller, men denne gangen var det full kollaps i hukommelsen. Jeg skulle spille Hollandsk for første gang, og visste jeg kunne hovedvarianten ganske godt. Jeg hadde også fått en innføring i anti-hollandskvarianter, som innebærer at motstanderen min avviker fra det vanligste. Min motstander, Emili Hernandez Martinez (1823), spilte en slik anti-hollandsk, og jeg gikk helt i surr. Og nei, det var ikke i trekk ti jeg mistet tråden, det var allerede i tredje trekk! Er det mulig...!?


Hva tror du teorien sier er svarts beste trekk her?

I tredje parti møtte jeg David Ruiz Lozano (1844) og nok en gang ble det Fransk. Det ble et langt og spennende parti der begge var nede på 1 minutt på klokka. Jeg måtte til slutt gi tapt, men det var ingen bemerkelsesverdige tabber.

Torbjørn mener jeg har mye å lære av fjerde parti. Kort oppsummert kom jeg fint ut med Hollandsk mot Andres Montano Hinarejos (1607). Jeg fikk et sluttspill der vi har tårn og løper, men hvor jeg har to bønder mer. Dette klarte jeg å tape, og det er etter sånne partier jeg går rundt å sier den destruktive setningen: "Fy f..., jeg er så dårlig i sjakk!", til meg selv. 


Her spilte jeg 30...Kh7? med idéen om å få den mer sentralisert, mot for eksempel f5-feltet. Dessverre gir trekket hvit motspill etter 31.Td7! Jeg spilte ikke 30...Kf7 da jeg var redd for 31.Td7+ og bonden på b7 faller. I den varianten glemte jeg at jeg kunne gå i mellom med tårnet. Så korttenkt går det an å være! I tillegg til 30...Kf7 sier Torbjørn at det er tre andre trekk som også er sterke i denne stillingen. Ser du noen av dem? 

Jeg fikk lyst til å spille Birds åpning etter å være fuglestativ. 1...f5 er det nærmeste man kommer med de svarte brikkene.

Nå er det bare å grave frem gode og positive tanker frem mot ettermiddagens parti!

Torbjørn skal ikke spille siden han har trukket seg fra turneringen. Dette er det første gang han har gjort, og så lenge jeg har kjent han har han ikke hatt så mye til overs for spillere som gjør dette. Han er med andre ord inne i en sjakklig krise. Som han sa selv så er det ikke fordi han ikke har lyst til å spille, men heller for å beskytte seg selv. Torbjørn er allerede i gang med å skrive en endeløs "roman" om nedturen, så jeg skal ikke si så mye mer om det. Nå bruker han dagene på å kose seg og lade batteriene.


Vi nyter varme sommerkvelder i favorittbyen Barcelona!
 

Håper alle har en fin sommer :)

Påvirket på bussen

Vi er nå i Sardinia og er klare for tre dager med bare avslapning og ingen sjakkturnering. Reisen fra Korsika til Sardinia gikk greit, sett bort i fra den ene bussturen der jeg ble psykisk påvirket av en dame som måtte stoppe bussen. Hun gikk sjanglende av med en spypose i hånden og satte seg rett ned i grøftekanten. Hun hadde blitt så dårlig av svingene, og var nå så likblek og kaputt, at hun ikke hadde noe annet valg enn å stoppe hele reisen. Jeg satt i bussen og observerte henne gjennom vinduet. Jeg følte med henne, visste godt hvordan det var å være reisesyk og kvalm. Med en gang vi begynte å kjøre igjen, kjente jeg straks på samme følelse. Det endte med at vi begge fikk sitte i front, jeg med fullt fokus på svingene og hun med velfylt gjennomsiktig spypose i hånda. Jeg overlevde uten noen uhell, og heldigvis kom vi oss på ferjen som skulle frakte oss til Sardinia. 

Gradestokken her nede har nådd 36 grader, så det er godt vi har stranda og et rom med air-condition!


Mamabeach ligger rett ved hotellet! Torbjørn leter etter Papabeach.  


Hotel Stefania er prima!

Tilbake til Korsika: siste runde i Open de Purtichju gikk bra for meg! Jeg var heldig og klarte å vinne etter å ha hatt en stilling hvor jeg så at jeg kom til å bli matt helt forsert. Det var lurt av meg å tenke at han skulle få lov til å gjøre ferdig mesterverket. Jeg visste hva som kom til å skje og spilte fort. Det gjorde motstanderen min også, som plutselig gjorde en grov tabbe. Partiet snudde totalt og jeg var et helt tårn over! Dermed endte jeg med 4 poeng og ble nr 3 i elogruppen 1400-1599. Dette innebar også en pengepremie på 30 euro! Jippi! 


Pengene ble brukt opp på billett til spybussen. 

Torbjørn var allerede misfornøyd med egen innsats før siste runde. I nok en vunnet stilling mot en lavere ratet, regner han feil og overtaket forsvant. Det var lett å se at han var i ferd med å klikke da dette skjedde, så han stilte opp brikkene og ble ferdig med turneringen. Torbjørn kommer alltid godt ut av åpningen og bygger ofte opp veldig gode stillinger, men dessverre har fellesnevneren vært at det svikter i noen lange varianter da han skal sette kronen på verket. Jeg har foreslått at det kanskje kan hjelpe å nå ha tre dager på Sardinia hvor han ikke ser på de 64 rutene i det hele tatt. Han har derimot blitt så frustrert over å gi bort gratis ratingpoeng, at han føler han ikke har hatt noe annet valg enn å ta med en vanskelig oppgavebok på stranda.


Torbjørn klarte fint å skjule skuffelsen da han ble intervjuet om turneringen og oppholdet på hotel Marina Viva.

Jeg har begynt å se på en ny åpning, nemlig Leningrad Hollandsk. Torbjørn tenkte at det kunne være fin åpning som er midt i blinken for meg. Mot d4 har jeg som oftest spilt Benko-gambit hvis jeg får mulighet. I denne turneringen la Torbjørn merke til at om motstanderen min ikke gikk inn i Benko, så var det flere ganger jeg satte meg opp som man gjør i kongeindisk. "Men du kan jo ingenting om den åpningen, Ida! ", sa han, og jeg konkluderte med at jeg må lære meg noe nytt. Torbjørn hadde første leksjon med meg i går kveld, men jeg sovnet etter 5 min og innrømmet at vi måtte ta dette neste dag. Leningrad er en fleksibel åpningen med tanke på at man kan spille den mot både d4, c4 og Sf3. Jeg håper jeg rekker å lære meg nok til at jeg kan teste det ut allerede i St. Martí Open i Barcelona. Turneringen begynner på torsdag og her kan dere se deltagerlisten (gruppe B og gruppe A) og følge med på rundene.


Feriens lesestoff. Torbjørn sin oppgavebok til venstre, og min åpningsbok til høyre.

Her kommer en ekstremt vanskelig oppgave fra oppgaveboken til Torbjørn. Fra overskriften skjønner man at oppgaven handler om å oppdage motstanderens forsvarsressurser. Ofte er det sånn at man ser en lovende vei til vinst, men så har motstanderen overraskende nok noen avanserte forsvarstrekk som gjør oppgaven vanskeligere. Det forventes egentlig ikke at så mange får til denne, men hvit trekker og vinner!


Jeg klarte ikke denne oppgaven uten hjelp! Oppgaven er laget av T. Cook i 1933. 

Bra overskrift

I dag spurte jeg Torbjørn om hvilken dag det er. Han hadde ikke peiling, og det er et sikkert tegn på at man er i feriemodus!

Her går det i mye sjakk, men det blir også tid til strandliv, bordtennis, bading og selvfølgelig god mat og drikke. Vi reiser med Alf og Ellen, som også deltok i Open Purtichju i fjor. De anbefalte denne turneringen, og det er vi veldig glade for. Her lever vi virkelig slaraffenlivet, samtidig som vi får spilt masse sjakk. Vi både bor og spiller på hotel Marina Viva som ligger rett ved stranda. 


Først skulle alle stormesterne bli tatt bilde av, så skulle alle deltagerne bli tatt bilde av. Torbjørn er til høyre i bildet, mens jeg er fotograf i skjev vinkel.


Det blir en bordtennisøkt etter frokost hver dag.


Alf og Ellen i aksjon.


Analyser av partiene på kvelden.


Stranda ved hotellet.


På hovedplassen på hotellet var det en plakat med alle de beste deltagerne i turneringen. Finn en bjørn!

Denne gangen har vi brukt lite tid på forberedelser og det har derfor blitt tid til å nyte dagene med andre aktiviteteter også. Men hvordan har det egentlig gått med meg og resten av den norske gjengen?

Alf Roger gjør det veldig bra da han blant annet slo IM Francesco Sonis på 2440 i rating, ved å sette matt etter et flott angrep. Ellen har også gjort det greit med en sterk remis mot Lev Yankelevich på 2453 i rating. Alf og Ellen har henholdsvis 5 og 4,5 poeng av 8, så med en god sisterunde kan det virkelig bli bra!


Alf har en kul spillestil. Som Torbjørn sier er han glad i motstanderens bønder, men ikke sine egne.


Alle barna tapte unntatt Ellen, det var hun som satte fellen. (Vits fra Torbjørn som har fått solstikk.)

Torbjørn gjør det ikke så bra og det blir mye stang ut dessverre. Han er mektig lei av å ikke ha gjort en god turnering på snart 3 år! Og denne turneringen var igjen helt unødvendig at skulle gå som det gikk. Med seier i første runde møtte han GM Gawain Jones på 2660 i 2. runde og sto til kliss vinst. Jeg var ferdig med mitt parti og fulgte spent med. Jeg håpet at det endelig skulle løsne for Torbjørn og at han skulle få en deilig seier mot Dr Jones som har skrevet bøkene vi har om dragen. Computeren sier +9 til Torbjørn, men han fant ikke de riktige trekkene og det endte til slutt i tap. Denne gangen var det jeg som måtte trøste. I første omgang gjelder det å ikke si så mye den første halvtimen, bare la frustrasjonen komme ut.  

Etter et par enkle seiere kom plutselig et stygt tap for Torbjørn. Han tapte igjen i en kliss vunnet stilling(+3 i følge computer), men denne gangen mot en lavere ratet spiller! Nå kokte det over rett og slett. Han skulle hvertfall ikke spille neste turnering i Barcelona! "Hva er vitsen når man spiller så elendig!" ble blant annet meldt. Vi får se hva det blir til...

Torbjørn kom raskt over dette og måtte gjennom en trøsterunde med meg også. Etter et tap mot Laurent Fressinet(2651), en av Magnus Carlsen sine hjelpere, i nest siste runde er ikke scoren mer enn 5 poeng, men vi går for gull i siste runde!


Trøstepils eller seierspils mon tro? Uansett fortjent...


Matthieu Cornette(2606) spiller simultan med barna.

Jeg har faktisk ikke gjort det så verst med 3 av 8 poeng så langt. Har to seire mot spillere som på papiret er dårligere, og en seier mot en bedre spiller! Ellers har jeg tapt mot høyere ratede spillere. I partiet jeg vant følte jeg meg sykt heldig, men jeg nyter likevel poenget. Det som skjedde er at motspilleren gir opp selv om stillingen er helt uklar. Det kan se ut som jeg får ny dronning, men for meg virket ingenting avgjort. Ikke nok med det, men jeg hadde også dårlig tid. En veldig merkelig situasjon å strekke ut hånda i. Jeg prøvde å ikke se overrasket ut og sa: "Det er mest sannsynlig tapt ja..." uten egentlig å ha peiling. Det viste seg at stillingen var remis.

Ellers kan jeg fortelle at jeg i to av mine tapspartier har gått på den velkjente gaffelen. Det føles jo rimelig surt, uansett motstand. Det er også ganske tilt å tape mot en 13 år gammel jente som hoster og harker hvert femte sekund, samtidig som hun fniser med venninnen ved siden av. I tillegg knakk hun med nakken, fingre og alle mulige andre ledd i kroppen, samtidig som hun spilte dritfort. Hun gjorde egentlig alt riktig for å vippe meg av pinnen! Har du møtt noe mer irriterende enn dette?


Jeg var en del av nederste halvdel av feltet og spilte dermed i et annet rom enn de andre. Her er utsikten fra spillokalet.


Denne karen duppet faktisk av under partiet. Da er det litt ekstra kjedelig å tape selvom han er en langt høyere rated spiller...

Siste morgenrunde er i morgen kl 11 og jeg satser på å avslutte med både stil og poeng! 

Rapport kommer (Ikke Richard)!


 

Bamsemums eller 1 poeng?

Sveins 10. minneturnering

Sveins minneturnering ble i år arrangert for 10. gang og det er mange tradisjoner man kan nevne i forbindelse med denne turneringen. Det er Bjarke Sahl som alltid har vært arrangør og spillelokalet har alltid vært i Norges eldste sjakklubb, Oslo Schakselskap på Majorstua. Det blir spilt spansk musikk før hver runde og det blir servert hjemmelaget lunsj og middag hver dag. En annen morsom tradisjon er at det blir delt ut bamsemums etter hvert parti til en heldig vinner. Hvor heldig spilleren er kan diskuteres, det kommer an på hvor glad en er i bamsemums. Bamsemumsen blir nemlig delt ut til den spilleren som var mest «uheldig» i forrige runde. Men som Bjarke sa når han delte ut min bamsemums, var det vel ikke snakk om flaks og uflaks, men heller spillerfaring. Jeg gikk nemlig med på remis i en kliss vunnet stilling. I tidsnød var jeg dessverre litt redd for å rote det til og sikret meg heller et halvt poeng mot en høyere rated spiller. I etterkant synes jeg selvfølgelig dette var en ekstremt pinglete løsning, så neste gang dette skjer skal jeg holde hodet kaldt og kline til!

Første turnering i sommerferien er altså ferdig og jeg må si meg fornøyd! Med 3,5 (egentlig 2,5 siden jeg fikk WO i ett parti) poeng, gikk jeg opp 24 ratingpoeng! Her kommer en liten kort rapport:


På vei til 1.runde! Torbjørn elsker selfies...

I første parti var jeg hvit mot unge lovende Daniel Norquelle og her blandet jeg to varianter og gikk rett ned mot Najdorf. Det ble ikke engang en fight.

I andre parti møtte jeg Amalie Merkesvik som jeg har tapt mot før, blant annet i en turnering på Fagernes. Her var det jeg som fikk briljere med Najdorf. Dette er en åpning jeg har trent en del på, og jeg kom veldig godt ut. Dessverre ebbet det ut i remis, men jeg dro hvertfall i land noen ratingpoeng.

I tredje parti møtte jeg rutinerte Per Omtvedt som fikk premie for å ha deltatt i Sveins minneturnering alle 10 år. Her klarte jeg også å sanke noen ratingpoeng med remis. Dette var 2. runde på dag nummer to så vi fikk gjennomført en liten parkprepp. Mellom de to rundene var Torbjørn og jeg i parken og vi konkluderte med at det beste er sikkert å få erfarne Per ut av stilen. Mot Alekhine's forsvar kjørte jeg altså på med det normale e5-trekket i 2. trekk og videre g3 i 3. trekk. Surprise!!

I fjerde parti møtte jeg Sigve Sundsbo. Han hadde jeg også møtt tidligere der jeg tapte med svart i Benko-gambit. Jeg nekter å gi opp Banko-gambiten og prøvde meg igjen uten hell. Det var en av de første åpningene jeg lærte, men ting tyder på at den trenger en finpuss!

I femte parti møtte jeg unge Eivind Grunt Kreken. Han spilte dragen med svart og her klarte jeg endelig å vinne det førte helpoenget etter et angrepsparti jeg er veldig fornøyd med. Nederst i innlegget kan dere se partiet.

I sjette runde møtte jeg Harald Christian Vestjord, og det var dette partiet som gjorde at jeg fortjente en pose med bamsemums. Ikke fordi jeg spilte eksepsjonell sjakk, men fordi jeg i teorien burde vunnet. Da trenger man litt bamsemums som trøst.

Og sånn ser man ut når man spiller sjakk:

Eller sånn...

I sjuende runde møtte jeg amerikaneren George Chackes. Her fikk jeg meg en lærepenge. Etter å ha gjort et dårlig trekk i åpningen angret jeg meg så sykt at jeg gikk bananas. Jeg spilte en springer offensivt oppover på brettet, men der gjorde springeren nada, null og niks og den ble bare jaget tilbake. Jeg kokte innvendig, skjønte ikke hvordan jeg klarte å gjøre et så meningsløst trekk, og nektet selvfølgelig å innse feilen og gå tilbake i forsvar. I stedet ofret jeg heller hesten på en bonde! Det er irriterende når følelsene tar kontroll over fornuften på den måten. Et ganske velkjent fenomen vil jeg si...

I etterkant kom Torbjørn som vanlig med noen kloke ord: Ikke tenk på hva som har skjedd tidligere, bare tenk fremover på hva som skal skje!

I åttende runde fikk jeg kjedelig nok en walkover siden motstanderen min hadde blitt syk. Men det var ikke så verst med en lang kaffepause som tilskuer heller.

Siden jeg nå fikk et gratis poeng, ville jeg møte sterk motstand i niende og siste runde. Denne gangen var det Børge Svanholm jeg skulle møte, og nok en parkprepp ble gjennomført. Børge spiller ofte engelsk (1.c4) og jeg har som oftest svart med å spille symmetrisk engelsk. Siden jeg føler at dette ofte ikke har gått så bra, bestemte jeg meg nå for å prøve noe nytt. Så jeg kjørte på med med f5 i 4.trekk(se diagramstillingen under). Det ble et nokså spennende parti som til slutt endte i tap. Men jeg koste meg under partiet og har bestemt meg for å prøve å utforske denne varianten mer!


1. c4 c5 2.Sf3 Sc6 3.d4 cxd4 4.Sxd4 f5
 


Siste runde mot Børge!


Brede kvisvik i full konsentrasjon. Han har vært med på flere av våre sjakkturer, blant annet til Las Palmas i påsken da Torbjørn ble stormester for 2 år siden, og Bilbao Open senest i fjor sommer.


Torbjørn, meg og Andreas slapper av i pausen. Viktig med frisk luft!



Her har vi Lucas Ranaldi i front og Andreas Moen som møter Ludy Sousa



Det var rigget opp et partytelt på terrassen med TV. Her har vi Atle Grønn og Torbjørn som følger med på Magnus Carlsen og lynturneringen i Paris.



Far og sønn Moen jobber med etteranalysene over en øl.



Ole Christian Moen sikret seg her en seier i 8. runde mot Joachim Solberg.


Fullt hus! Sveins minneturnering blir alltid fullt opp til randen, så denne turneringen lønner det seg å melde seg på tidlig.

Torbjørn var dessverre skuffet over egne prestasjoner i denne turneringen, men heldigvis kommer det flere nye sjanser i sommer! Nå er det turnering på Korsika som står for tur og vi reiser på lørdag.

Takk til Bjarke Sahl, turneringsleder Henrik Sjøl, generalsekretær Geir Nesheim og Kristoffer Gressli for en super turnering. Det er kjempebra at OSS ønsker å fortsette med denne turneringen selv om Bjarke gir seg som arrangør. Jeg ønsker veldig gjerne å delta på denne hyggelige turneringen neste år også!


Her får Kristoffer Gressli premie av Bjarke Sahl som takk for den gode innsatsen. (Foto hentet fra sjakktromsø sin facbookside)
 

 

Stille før sommerbrisen

Det har vært altfor lite som har skjedd på sjakkfronten i det siste. Med siste innspurt på skolen og diverse sommeravslutninger, er det ikke så lett å få tid til alt. Men nå er karakterene satt og vitnemålene delt ut, så da er det bare å si: Velkommen sommerferie! Dette blir som vanlig ikke en helt a4-sommer da Torbjørn og jeg skal spille hele fire turneringer! Jeg hadde håpet å få trent enda litt mer sjakk før den store sjakkferien, men jeg håper likevel at det blir noen høydepunkter så det ikke blir så mye sutring her på bloggen. Jeg satser uansett på at det blir en veldig lærerik sjakkferie, men jeg skal også passe på å nyte den etterlengtede friheten og få slappet av litt. Vi har laget oss en perfekt sjakkrute sør i Europa, og det kommer selvfølgelig til å bli oppdateringer på bloggen. Dere vil få rapporter fra disse turneringene:

Sveins minneturnering

Første turnering vi skal spille er Sveins 10. minneturnering arrangert av Bjarke Sahl i Oslo Schakselskap på Majorstua. Dette er en internasjonal minneturnering for IM Svein Johannessen. Den er FIDE-ratet og starter allerede i morgen. Svein var en av Norges beste sjakkspillerere gjennom tidene og representerte Norge i hele 10 sjakk-OL i tidsrommet 1956-1978. Torbjørn rakk å bli ganske godt kjent med denne karen da han flyttet til Majorstuen. Som ivrig sjakkspiller var han nemlig stadig innom OSS sine lokaler, og der var alltid Svein med en sjakkoppgave på lur.


Svein Johannessen mot Bent Larsen i 1960

Den foreløpige deltagerlisten kan dere finne her, og det er mye som tyder på at det blir en tøff start på sjakkferien.

Korsika og Open de Partichju

Neste stopp er Korsika, og det skal gå skikkelig galt over sjakkbrettet hvis ikke dette blir et bra opphold. Turneringen spilles på samme hotell som vi bor på og beliggenheten er 100 meter fra stranda. Wohoo! Vi skal reise med et annet hyggelig sjakkpar, Alf Roger Andersen og OL-spiller Ellen Hagesæther. Alt er dermed lagt til rette for et strålende opphold på denne middelhavsøyen. Det er alltid koselig å reise med Alf og Ellen, og jeg mistenker at nerdefaktoren blir rimelig høy også på denne turen. I tillegg til sol, avslapning, god mat og drikke, blir det nok også en del sjakkanalyser i etterkant av partiene. Kan det egentlig bli bedre enn det!?


Vi skal bo på Hotell Maina Viva som dere ser på bildet med badebasseng. Det blir nok helt ok det her.

Turneringen som heter Open de Partichju blir i år arrangert for fjerde gang, og deltagerlista tyder på at det ikke blir så mye lettere motstand her heller.

Barcelona og St. Martí open

Fra Korsika bærer det så av sted til Barcelona og Sant Martí Open som starter 13. juli. Dette er jo ingen overraskelse da vi har vært i byen hver eneste sommer siden vi ble sammen. Vi får et opphold på tre dager før denne turneringen og hva vi skal gjøre i mellomtiden er enda ikke bestemt. Kanskje opplever vi mer av Korsika eller kanskje vi tar en tur over til Sardinia, mulighetene er mange! Turneringen i Barcelona er det også en liten sjanse for at vi dropper, da vi er redd det blir for mye sjakk. Jeg har en mistanke om hva det blir til...

Her er deltagerlisten for gruppe A og gruppe B.


Gleder meg til å komme i skikkelig feriemodus. Her er et bilde fra hotellhverandaen fra fjorårets tur til Barcelona. Vi trivdes såpass godt i Born-området at vi skal tilbake til samme hotell.

Andorra

Hva er hovedstaden i Andorra? Hvilket språk snakker de der? Lite visste vi om Andorra før vi fant en turnering i denne sjakk-kalenderen som passet perfekt med vår reiserute, og kun var en 3,5 timers busstur fra Barcelona. Turneringen starter 22. juli, og vi skal bo på Hotel Panorama hvor vi også finner turneringens spillelokale. Siden det er midt på sommeren frykter vi hetetokter hele veien. Her satser vi derimot på et litt kjøligere klima siden Andorra ligger i høyden mellom Frankrike og Spania i fjellkjeden Pyreneene. Vi kan i hvertfall håpe på en liten sommerbris.

I denne turneringen er det bare én gruppe, med spillere på både Torbjørn og mitt sitt nivå. Her er det faktisk en liten sjanse for at vi møtes i første runde! Lurer på om Torbjørn aksepterer remis da?

Jeg avslutter sommerferiens første blogginnlegg med en taktisk oppgave. Hvem ser hvordan hvit kan matte i tre trekk?



 

 

 

Storfint besøk

Hvordan lade opp til verdens sterkeste turnering. Joda, da henger man med Torbjørn og SjakkIda! På lørdag fikk vi nemlig besøk av Fabiano Caruana og hans sekundant Rustam Kasimjanov. Hvordan koser man seg i Oslo? Med sjåk og sushi selvfølgelig.

Kasimjanov er en stor fan av Oslo. Han har vært mange ganger og trent 1911-gjengen, og etter hvert har han blitt ganske god kompis med Torbjørn. Hver gang han er her forteller han hvor fantastisk det er i Oslo, og da han begynner å snakke om Alex Sushi ser man det nesten renne vann fra munnen hans.

I påsken spilte Torbjørn og jeg Grenke Open i Karlsruhe, og en kveld spiste vi middag med Kasimjanov og Caruana. Midtveis i middagen begynte de å snakke om sjåk, og Caruana så ivrig på meg da han fortalte i ekstremfart om sjåkteori. Akkurat som om jeg klarte å følge med. Uansett var det under denne middagen at den geniale idéen om en Oslotur med sjåkspilling og Alex sushi ble brakt på banen. Det passet jo også perfekt at det var helg før Norway Chess, så Torbjørn kunne samle en liten gjeng for spilling.

Planen ble en realitet og Torbjørn klarte å samle tre andre spillere fra klubben 1911. På lørdag ble sjåkfesten på Kafe sjakk matt innledet med at jeg og Caruana var på lag mot Rustam og Torbjørn. Det var veldig kult å spille på lag med Caruana samtidig som du sitter ovenfor en tidligere FIDE-verdensmester. Begge to er rutinerte sjåkspillere og hyggelige som de er, prøvde de å gi meg noen tips. Selv om jeg kun har spilt sjåk én gang tidligere, var det kanskje håp med en av verdens beste spillere på laget? 

Det ble dessverre tungt - disse gutta kan matte! Sjåk krever mye erfaring og jeg kastet inn håndkleet allerede etter to matcher. Rustam mattet meg raskt begge ganger og jeg klarte heller ikke å henge med på klokka. Her går det nemlig unna med kun 2 min betenkningstid! Jeg tenkte det ville bli litt mer fart på sakene hvis de andre 1911-gutta fikk prøve seg. Frode Urkedal, Lucas Ranaldi og Aleksander Lindbøl kom raskt inn i det og med rullerende lag ble matchene nokså jevne. For å forklare det litt enkelt spiller man altså to spillere på hvert lag med motsatte farger. Brikkene den ene spilleren slår blir gitt til medspilleren, som nå kan sette de inn på sitt brett.


Frode Urkedal var noe overrasket over denne alternative oppladningen til Norway Chess. Han spilte mye mot Caruana denne dagen og hevdet seg bra. I sjåk er det vanligvis en god strategi å være på hugget og angripe, men Rustam ble overrasket over hvor godt den defensive strategien til Urkedal funket.



Lucas og Caruana prøver å slå Torbjørn og læreren hans.

 


Aleksander og Rustam!

Vi satt nærmere fire timer og spilte, og heldigvis er sjåk ganske underholdende som tilskuer også. Makan til kaos på brettet. Sleit litt med å skjønne trekkene som ble utført,  men noe åpningsteori  har jeg tross alt lært meg:


Dette er tydeligvis en populær åpning i sjåk. I denne stillingen er det en posisjonell tabbe for hvit å slå springeren på f6.

Rustam lærte oss at i sjåk, også kalt bughouse, er de standard åpningsprinsippene desto mer viktig enn i vanlig sjakk. Det handler om å ta sentrum, utvikle offiserene raskt og ikke skape svakheter rundt kongen. Man bør derfor være forsiktig med å flytte f, g og h-bonden med tanke på en eventuell kort rokade. Åpningen over går 1.e4 Sf6 2.e5 d5. Dette ser jo rart ut, men når hvit slår springeren på f6 og svart tar tilbake med e-bonden, får svart bygd opp et ekstra forsvar rundt kongen samtidig som brikkene kommer raskt ut!

Etter bughouse-festen bar det avgårde til Alex sushi på Tjuvholmen! Dette hadde Rustam gledet seg stort til!


Digg mat!

Etter en lang dag var det viktig å få tilbake balansen. Hvem klarer å balansere lengst? Caruana prøvde seg med sokkeless-strategien!


Fullt fokus...


Torbjørn klarte å balansere lengst og kom seirende ut!

På vei til Alex Sushi kunne Caruana fortelle meg at han stort sett pleier å ta det med ro dagene før en turnering. Jeg tror imidlertid at sjåkspillingen gjør susen for et bra resultat i Stavanger! Nå er Norway Chess i gang, og selv om jeg selvsagt håper Magnus vinner, så heier jeg også på sympatiske Fabiano. Gleder meg til å følge med på partiene fremover. Sterkere felt skal man lete lenge etter!

Her kommer en liten video fra spillingen på sjakk matt:

 

Fridag + Sol = Sjakk

Hva ellers skal man gjøre når man har en hel dag fri? Kunne for så vidt lest til eksamen som er neste uke, gått en lang tur i finværet eller dratt på stranden. Men sjakklubben Stjernen ødela for den slags planer. Man kan jo ikke gå glipp av Stjernespretten! Vi fikk imidlertid vår dose D-vitamin, for Stjernen har en bakgård der sola skinner. 

Klubben var fylt opp til randen med spillere på alle nivåer. I gruppe 1 deltok også noen av Norges beste spillere, som Jon Ludvig Hammer, Aryan Tari og Torbjørn R. Hansen. Denne trioen tronet også øverst på resultatlista i samme rekkefølge.


Og jeg som trodde kjæresten min var uslåelig.

 


Regner jeg varianter eller tenker jeg på om bildet blir bra, mon tro? (Foto: Kristoffer Gressli)

 


Jon Ludvig Hammer mot Aryan Tari, mens Elham Abdrlauf spiller mot Johannes Kvisla.

 


Turneringsleder Kristoffer Gressli deler ut premier i den koselige bakgården.

I denne turneringen var betenkningstiden annerledes enn på torsdagssjakken. Jo mer tid, desto bedre for meg, og derfor passet 20 minutter med 5 sekunders tillegg bra. Jeg herjet i de to første rundene, og to sterkere spillere slapp unna med remis.  Sluttstillingene var egentlig vunnet, men jeg klarte ikke få ballen i mål. Det var kult å presse rutinerte Odd Ristesund, for han pleier som regel å feie meg av brettet.

Denne starten føltes godt! Jeg ble superoptimistisk og tenkte at dette skulle bli turneringen hvor det endelig skulle løsne. Tre strake tap fulgte, og dermed var beina godt planta på jorda igjen. Nå skjønner jeg hvorfor toppidrettsfolka sier de tar én kamp av gangen. Jeg så liksom for meg et seiersintervju med VG-sporten. De tre neste rundene ble nemlig tragikomiske, og i fjerde runde nådde jeg bunnen med en dronningbukk. Motstanderen min truet dronningen med en springer, og jeg valgte å flytte en ussel bonde som respons.... Vær så god, takk for maten, blablabla, god natt!

Jaja, sånn går det noen ganger. Heldigvis hentet jeg inn to seire på slutten, og resultatet ble ikke så verst med 3 av 7 poeng. Turneringen var ratet internasjonalt og jeg gikk opp 16 ratingpoeng. Juhuu!


Motstanderen min kaster inn håndkleet, og jeg er lettet over å dra i land en seier i siste runde! Som realfagslærer er det stas å få vite i ettertid at dette var Terje Wahl, forskningssjefen på Norsk Romsenter (Norges NASA).



Jonas August Bernstein har de siste tre torsdagene drept Benko-gambiten min. Den skal gjenoppstå!

 


Kristian og Preben i dyp konsentrasjon. Klessymmetrien er over gjennomsnittet, men sjakkstilingen er kaos. 

 


Fordelen med en tidlig dronningbukk er at jeg kan gå rundt å ta bilder. Dette er et oversiktsbilde av gruppe 2.

 


De lykkelige premievinnerne! Torbjørn klarte å karre seg til en 3.plass tross en treg start. Premiepengene hans gikk til middag ute på Sudøst og favorittretten Crispy Duck på meg. Tipp topp turnering, og alle var enige om at det hadde vært en kjempefin tur.

 

Hva annet har skjedd denne uken? Joda, Tarjei har vært så kul at han har delt bloggen min på nyhetssiden sin, Matt og Patt. Mindre kult er det at det beste bilde han har av meg i bildearkivet er det her:

 
Mellom rundene fikk jeg trøstende ord: "Men Ida, alle vet at du er pen i virkeligheten!"

Ha en super helg i finværet alle sammen! :)

Kafésjakk - en fest for proffer og amatører!

Kafésjakk er en av årets sjakklige høydepunkt! Det er Torbjørn og Heidi Røneid som hvert år står for arrangementet, og denne gangen fikk de også med seg Kristoffer Gressli på laget. På deltakerlisten kan man finne alt fra begynnere til spillere i Norgestoppen. Antagelig er det mange som lar seg friste av en uhøytidelig atmosfære der spillerne også tar seg en øl eller to. Med aldersgrense 20 år slipper man også å bli knust av kidsa.

Det ble en vellykket turnering, og hele 105 sjakkentusiaster hadde funnet veien til Hagen mat og prat på Bislett sist fredag! Simen Agdestein var høyest rangert og han gikk også helt til topps med full pot, 7 av 7 poeng. Her kan du se både deltagerliste og resultatliste.


Dreamteam! Torbjørn, Heidi Røneid og Kristoffer Gressli (Foto: Kristoffer Gressli)

Selv gjorde jeg det ikke noe spesielt bra, men som vanlig storkoste jeg meg med sjakk, øl og en haug med bra folk. Hvis du ikke allerede har lest det, var det på dette arrangementet jeg som helt fersk sjakkspiller møtte Torbjørn for 3 år siden. Kanskje var det noen andre som opplevde kjærlighet ved første trekk i år? 

Deltagernes kjærlighet til spillet var hvert fall ikke vanskelig å se. Folk spilte både før og etter selve turneringen, og til slutt måtte faktisk vertskapet kaste ut de mest ivrige. Lokalet var for øvrig perfekt for anledningen med god plass både inne og ute. Siden temperaturen var høy både på brettene og i lokalet generelt, var det supert å kunne gå ut i pausene og slå av en prat med både kjente og ukjente. Mange av de jeg spilte mot var nysgjerrig på hvordan det var på sjakklubber rundt omkring, og jeg er ganske overbevist om at flere som deltok på denne sjakkfesten nå kommer til å dukke opp på en eller annen sjakklubb. Jeg tipper det var mange av de litt mer ferske spillerne som ble overrasket over hvor godt de hang med i partiene. Dessuten tenker jeg de fleste sjakkspillerne ga et mindre seriøst inntrykk enn det man kanskje forventet.

 


Dette partiet startet bra, men det endte med at jeg spilte som en klovn og bøndene falt en etter en...


Kristoffer Gressli gjorde som vanlig en utmerket jobb som turneringsleder!


Michel Sterk like før turneringsstart. Han var blid og fornøyd som vanlig og endte turneringen med solide 5 poeng!


Kjetil Stake er barndomskompisen til Torbjørn og de spilte sammen i klubben REMIS. Han kunne fortelle at navnet sto for "Røykens enestående mulighet i sjakk", og at det raskt ble rettet til "Røykens eneste mulighet i sjakk". 


Torbjørn sier at Andreas Moen har en tendens til å plutselig miste hodet når han spiller. Her ser det ut som han holder det godt fast!


Gøy at brødrene Agdestein tok turen. Her måtte Espen Agdestein, Magnus Carlsen sin manager, gi tapt for Timofey Galinsky som ble nummer to i turneringen, mens Simen Agdestein slo Anders Hobber.


Her stod jeg lovende lenge ut i partiet mot Bjørnar Byklum på over 2300 i rating!


Min kollega Preben møtte Simen i første runde! (Foto: Kristoffer Gressli)


God stemning på Hagen mat og prat.


Bertil er på megatilt etter at den nyinnkjøpte buksa fikk en flekk som var umulig å fjerne. Kjenner følelsen. Heldigvis kan ikke denne frustrasjonen ha preget spillet i noe særlig grad, da Bertil endte med hele 5.5 poeng!


Premiene skal deles ut. Se så mange håpefulle blikk!


Det ble premier til mange! Både i form av penger, Atle Grønn sin bok "Sjakken eller livet", gavekort fra sjakk1.no og Play Magnus sjakkbrett. Andreas fikk sikkert tatt et knallbra bilde fra den vinkelen. (Foto: Kristoffer Gressli)

Jeg gleder meg allerede til neste gang!

 

Hurra for flere sjakkdamer!

På torsdag deltok det seks damer på hurtigsjakken på Stjernen. Jeg setter ikke pris på denne rekorden, for nå er det vanskeligere å bli beste dame.

Neida, det er selvfølgelig veldig bra og gøy med flere jenter! Ofte har jeg vært eneste kvinnelige deltager på disse torsdagskveldene, så det at det plutselig dukket opp seks, var en positiv overraskelse. Jeg fikk samlet hele gjengen til et bilde etter turneringen.


Fra venstre: Miriam, Anastasia, meg, Tina Emilie, Marie og Elisabeth.

Jeg snakket med Miriam i en av pausene, og hun hadde som mange andre blitt hekta etter å ha spilt sjakk på nett. Hun bestemte seg derfor for å oppsøke en sjakklubb, og har nå spilt flere ganger på Stjernen. Så enkelt kan man komme i gang! Marie har også vært fast de siste torsdagskveldene, og stadig vekk ser jeg at hun får råd og hjelp av andre spillere i klubben. Det er hyggelig å se at nye deltagere blir tatt godt i mot, og at andre i klubben gjør det de kan for at møtet med sjakkmiljøet blir en positiv opplevelse. En ting som jeg også synes er kult, er at de rutinerte spillerne setter seg ned og deler sin kunnskap med de litt mindre erfarne. Anastasia og jeg spiller for samme klubb, Oslo Schakselskap, der vi har et rent damelag i serien. Stort sett pleier det å være miksa lag, men det er hyggelig med en egen jentegjeng. 

Det er med andre ord veldig mange hyggelige folk i klubbene! Det er spillere på alle nivåer, og du vil bli godt tatt i mot om du vurderer å ta turen! Mange sjakkspillere er kanskje ikke de første som roper "hei" og sosialiserer med ukjente, men bare gi det litt tid. Som stormester Ian Nepomniachtchi sa i et intervju i siste nummer av magasinet New in Chess: "Socialization is sometimes not our strongest point, but we're good people."



Kristoffer Gressli er turneringsleder, men spiller samtidig. Han er et multitalent, for alt går på skinner, både på brettet og i turneringslokalet. Han skal også i aksjon når det braker løs på kafesjakken førstkommende fredag.


Jeg er matt i ett trekk og de velkjente eksistensielle spørsmålene begynner å tikke inn. Hvorfor er jeg her?

Dette bildet viser kanskje en av grunnene:


Vi hadde selvfølgelig ikke fått nok sjakk og fortsatte spillingen på en bar. Her speider Bertil og Anastasia over brettet, mens de andre har punga ut for tribuneplass.

Sjakkens popularitet har økt kraftig de siste årene, og man vet jo at det ikke bare er gutter som lar seg fascinere av dette spillet. Klubbene i Oslo har derfor prøvd å rekruttere flere jenter til sjakklubbene. Stjernen Sjakklubb har vært flinke til å arrangere kvelder forbeholdt begynnere og/eller kvinner og jenter. Oslo Schakselskap har også flere ganger arrangert sjakksamling for kvinner, og det gjøres helt sikkert mye bra i andre klubber. Dette er gode initiativ som klubbene burde fortsette med. Hva kunne vi sjakkspillere gjort for å få med enda flere jenter?

Her kommer en oppgave fra et parti spilt av den første verdensmesteren for kvinner, Vera Menchik, i 1928. Hun har blant annet slått tidligere verdensmester Max Euwe. Klarer du den?


Svart trekker og vinner!

 

På lørdag var det egentlig mulighet for å spille lyn, men denne gangen måtte jeg steppe inn på andre aktiviteter. Det var duket for holmenkollstafett og bankett!

Oslo Handelsgym ble beste Osloskole.


Full fart! Selv om jeg løp samme etappe i fjor var de 630 meterne nok en gang mye lengre enn jeg trodde.

 

20 i stil

Her kommer et nytt videoinnlegg hvor jeg skal vise dere hvordan man slår brikker raskt og effektivt!

Som dere vil se i filmene referer jeg altså ikke til dagens outfit med overskriften, men heller den elegante sjakkteknikken. Du får nemlig en ganske usminka versjon hjemme fra kjøkkenbordet.

I lynsjakk handler det om å være hurtigere enn sin motstander! Siden man ønsker å bruke det meste av tiden på klekke ut geniale trekk, kan man spare noen sekunder på være rutinert på andre områder. Jeg gir derfor noen nyttige tips i den første videoen, og her er det finmotorikk som er i fokus. Går tiden ut er partiet tapt, og noen ganger er det hundredeler som skiller tap fra seier.  

I den andre videoen demonstrer Torbjørn og jeg den anbefalte teknikken. I tidligere innlegg har jeg snakket om at klokka er min verste fiende. Dette ser man også tydelig i denne videoen da jeg får panikk og fryser. Få med deg dramatikken i sluttsekundene og hvem som er den middels gode taperen.

 

 

LynIda med langt over 50% score!

Endelig har jeg en sjakklig opptur å dele! Jeg spilte #lynsjakk på Stjernen på lørdag og fikk hele 6.5 av 12 poeng. Dette er jeg veldig fornøyd med siden min store svakhet er klokka. Jeg bruker generelt for mye tid og har en tendens til å fryse i tidsnød. Denne lørdagen var jeg tydeligvis litt varmere i trøya!

Jeg startet med seier og fulgte opp med en remis. Dette var en solid start og en selvtillitsboost. Jeg kunne fort hatt 2 av 2, siden motstanderen min gikk ut på tid, men sløv som jeg var tilllot jeg trekkgjentakelse og remis. Fulgte ikke med på klokka denne gangen. Å starte uten tap er sjelden vare for meg, uansett hvor lang tenketid det er. Jeg fulgte opp med noen tap, men plutselig vant jeg tre på rad! To av spillerne hadde jeg tapt mot før i hurtigsjakk på torsdager, så det var deilig å hevne seg litt. Egentlig var jeg fonøyd etter 3,5 poeng, og tenkte at nå ble hvertfall ikke sluttresultatet helt krise. 

Jeg husket hva Torbjørn hadde sagt til meg et par kvelder tidligere: "Det er bare å ta beslutninger raskt, og hamre løs full av selvtillit!". Kanskje det var det jeg klarte denne gangen...? Jeg fikk jo tross alt 54,17% score!


En oppgave for 1. mai: På vinduet til Stjernen står det en rekke sjakktrekk. Hvilket parti er dette? Du ser det ikke på bildet, så du må tusle ned til Løkka for å se!
 


Min gode venn og kollega, Preben Brynemo, varmer opp til lynlørdagen. Irriterende nok pleier han å stikke av med seieren i innbyrdes oppgjør. Det gjorde han denne gangen også, men bare vent! Han kom på 3. plass med 9 poeng! 

 


Gruppe 3 i full sving! Syv år gamle Luis Khoo-Thwe tok 11,5 av 12 og knuste oss alle. Men han jobber jo ikke, så han har mye mer tid til sjakken.

På hurtigsjakken på torsdag fikk jeg 2 poeng. Dette er ikke kjempebra, men en veldig mye bedre følelse enn 1 poeng. Trangen til å kaste mobilen i veggen var ikke der...


Som vanlig er det mange deltagere på torsdagens hurtigsjakk!

Denne kvelden klarte jeg også få med en kompis fra pokeren, Stian Frost Skjellum. Han ble med på hurtigsjakken for første gang, og hang veldig bra med i partiene. Til tross for at det ble en del tap, hadde han det gøy og var ikke fjern fra tanken om å komme sterkere tilbake.

Bjørn Andre aka BA Vs Stian aka Nofsky. Disse to kjente hverandre fra før gjennom poker. Pokerspillere liker ofte sjakk og motsatt, så å møte kjentfolk på tvers av disiplinene er ikke så uvanlig.

SØNDAGSNØTT

Som sagt er det god trening å løse sjakkproblemer eller såkalte tactics. Her kommer en oppgave som Torbjørn ga til meg i kveld. Klarer du den?


Svart trekker og vinner! Jeg brukte 1,5 evighet.
 

Full fart på lørdagskvelden...

Forrige lørdag trente Torbjørn sjakk med kompisen Frode Elsness. Før de satte i gang hardtreningen ga Frode meg en morsom oppgave han hadde sett på chessbase.com. Klarer du å se hvordan hvit matter i tre trekk? Hvis du løser den, kommer du til å forstå hvorfor Frode syntes dette var en litt tullete oppgave.


Han understreket at hvit kan forvandle bonden til absolutt hva som helst! (Den hvite bonden går nedover og har ett skritt igjen til forvandlingsfeltet)

Mens de skulle trene, hadde jeg store planer om å rette prøver. Men denne lørdagskvelden var jeg ikke spesielt motivert for å sette karakterer, så jeg endte i steden opp med å løse tactics på chess.com. Dette er en kjempefin måte å trene seg på å regne varianter, gjenkjenne mattbilder og se beste trekk hurtig. Hvis du løser de raskt får du flere ratingpoeng. Her kommer en av oppgavene jeg fikk. Jeg klarte den, men jeg føler det kan gå enda raskere! Hvor fort ser du løsningen?


Svart setter matt i 2 trekk!

Frode og Torbjørn spilte 3min + 2sek stort sett hele kvelden, men jeg spurte om de kunne spille en bullet (ett minutt hver på hele partiet) for bloggen. Det kunne de og sånn gikk det:

Kjærlighet ved første trekk - slik møttes vi!

Nå skal jeg avsløre hvordan jeg møtte sjakk-Torbjørn!


Koser oss i Barcelona!

Etter en periode på 4-5 år med poker som hovedinteresse, landet jeg til slutt på at det kanskje ikke var så dumt med en ny hobby. Selv om pokerspillingen gikk greit, var det noe rart med å tusle hjemover når de andre var på vei til jobb. Jeg fikk en følelse av at jeg ikke var helt på rett spor her i livet. På utveksling i Rio de Janeiro ble jeg ordentlig introdusert for sjakkspillet av en annen utvekslingsstudent. Jeg ble nysgjerrig med en gang og prioriterte sjakkvideoer på youtube fremfor en kald cerveja på Copacabana(?). Ett spørsmålstegn betyr for øvrig dårlig trekk på sjakkspråket. Jeg ble raskt besatt av spillet og fasinert av at Norge hadde Magnus Carlsen. Vel hjemme etter utvekslingsoppholdet meldte jeg meg derfor på nybegynnerkurs for kvinner i Oslo Schakselskap på Majorstuen. Som eneste elev fikk jeg alle tiders privatundervisning av dyktige Yonne Tangelder.

Etter noen måneder med spilling inviterte Yonne meg med på Kafésjakk på Shamrock. Øl og sjakk hørtes rimelig greit ut, så dette ble jeg med på(!!). To utropstegn betyr kanontrekk på sjakkspråket. Det ble en begivenhetsrik kveld der min hovedmotstander var, ikke bare én Ringdal Hansen, men tre! Jeg tapte de første partiene og i 4. runde møtte jeg en eldre kjekk herremann. Her ble det rett og slett mye drama:

Partiet var godt i gang og åpningstrekkene ble gjennomført uten noe særlig dramatikk. Men så gjorde jeg et feiltrekk, og kort tid etter gjorde han et feiltrekk. Feiltrekk (ulovlig trekk) medfører som regel tap hvis motspiller sier ifra. Siden han lot min første gå, lot jeg han sin feil passere også. Even Steven, tenkte jeg. Men når fyren gjorde feiltrekk nummer to, kom jeg fram til at det var innafor å ta med meg seieren. Det får være grenser for mye feil man skal gjøre! Reglene ble det uansett litt diskusjon rundt og turneringsleder, Torbjørn Ringdal Hansen, måtte komme og roe ned situasjonen. Jeg skjønte fort at min motstander var faren til Torbjørn, og det hele ble litt småpinlig. Jeg er jo sjelden vanskelig når det kommer til å følge regler til punkt og prikke, men det er jo litt kjedelig med null poeng. Jeg fikk seieren, kjøpte meg en ny øl(?!) og gjorde meg klar til neste parti. Et spørsmålstegn og utropstegn betyr tvilsomt trekk på sjakkspråket.

SjakkIda vs. Ringdal Hansen: 1-0  


Svigerfar og jeg er heldigvis gode venner i dag :)

Lokalet rommet rundt sytti øldrikkende sjakkspillere, og nå var det plutselig to av de fire kvinnelige deltagerne som skulle ut i dyst. Etter litt hyggelig småprat slo det meg at jeg var i ferd med å møte nok et medlem av Ringdal Hansen-familien, nemlig Torbjørns søster Regine. Det var hyggelig stemning, men godt uti partiet gjorde hun, tro det eller ei, et feiltrekk... Jeg lot den gå da den første seieren mot faren faktisk ikke smakte så godt som en seier burde. Jeg vant til slutt og hun kommenterte at hun også hadde latt et feiltrekk gå. Jaja.. jeg orket ikke nok et familiedrama, så denne diskusjonen lot jeg ligge.

SjakkIda vs. Ringdal Hansen 2-0


God stemning på ferietur i Marbella!

Naturlig nok kom jeg i prat med hele Ringdal-trioen etter turneringen, og Torbjørn foreslo at han ville revansjere familien. Jeg var i ekstase og sa selvsagt ja. Det ble remis.

SjakkIda vs. Ringdal Hansen 2½- ½.

Bring on onkler og tanter, sier nå jeg!

Torbjørn og jeg ble venner på Facebook dagen etterpå. Vi avtalte å møtes for å lære hverandre sjakk og backgammon på Colonel Mustard. Det ble en veldig hyggelig kveld. Faktisk var det så hyggelig at vi ikke rakk siste buss noen av oss, så vi vinket farvel i hver vår taxi. Det ene møtet førte til det andre, og straks ble vi samboere og det ultimate nerdeparet var en realitet. Nå bor vi sammen i en leilighet på Hovseter og benytter alle lærerferier på sjakkturneringer. Livet! J


Her inviteres det til sjakkmatch på en trapp i Venezia.

 


På seiltur rundt Island. Torbjørns forslag til bildetekst: pingleåpning til sjøs.

 


Jeg spilte mot bartenderen i Spania og vant regninga.

 

Nå har vi vært sammen i tre år, og hvert eneste år arrangerer Torbjørn Kafésjakk.  Nå er det en måned, nærmere bestemt 19. mai, til neste Kafesjakkturnering spilles på Hagen Mat og Prat. Dette blir vårt lille treårsjubileum, og det blir uhøytidlig og morsomt for alle som blir med. Kanskje vi sees der!


Bilde tatt av Bendik Østbye Johannessen fra kafésjakk på Blå i fjor. Der står jeg jaggu og snakker med svigermor jo!
 

Hjem for å trene mer!

Verdens største åpne turnering, Grenke Chess Open, er over for denne gang. Det ble mange opp- og nedturer i gjengen, men den med størst grunn til å juble ble Stig Slorafoss!

Han herjet i B-gruppa og fikk hele 5 av 9 poeng! Dette er en prestasjon som er langt over forventet score. Han endte til slutt på en 139. plass og var på forhånd rangert som nummer 354. Det er bare å bøye seg i støvet for denne mannen. Etter å ha sikret seg 3 poeng, som var samme poengsum som i fjor, sa han "nå er alle poeng bare en bonus...". Stig hadde nemlig ikke spilt et eneste langsjakkparti siden fjorårets turnering i Karlsruhe, og hadde ikke noen forventninger om gjøre det bedre. Nå venter et kraftig hopp opp på ratinglista!


En fornøyd Stig siste kvelden. Bertil, som også er hans kollega, sier han fortsatt svever på en rosa sky.

Man skulle jo tro man har blitt bedre på ett år så lenge man har spilt litt sjakk i mellomtiden. Men den gang ei. Jeg klarte altså gjøre det dårligere i år enn i fjor. Da fikk jeg 3 poeng og i år fikk jeg 2 poeng, som forsåvidt er forventet score. Uten å ha finregnet på det, har jeg nok gått omtrent i null. Litt skuffende, men det skal sies at jeg ikke møtte noen lavere ratede enn meg selv (alle over 1500).

Selv om B-gruppa var sterk, skjer det rare ting av og til. I siste parti spilte jeg svart og det ble Siciliansk åpning, 1.e4 c5 2. Sf3 d6. Dette er jo normale trekk, og jeg begynte å lure på hvorfor min sterkere motstander så rart på meg. Kan han ikke dette? Han rynket øyebrynene, vendte blikket tilbake til brettet, rev seg i håret, før han til slutt banket kontant løperen inn på b5 og sa "Check!", med stor selvtillit. Jøss, agressiv holdning tenkte jeg. Men så klarte jeg ikke la være å le. Brettene og brikkene er ferdig stilt opp når vi kommer til partiene og denne gangen var det en liten detalj jeg ikke hadde registrert. Det hadde åpenbart ikke motstanderen min heller...


Dette ser mørkt ut for svart... Her var det stilt opp feil! 

Når jeg ikke ser noen konkrete tall på at jeg har forbedret meg, er det fort gjort å bli svært negativ i tankegangen. Jeg sier til meg selv at jeg er en håpløs case når det kommer til sjakk. Men her kom altså Torbjørn og beroliget meg med at det ikke er tilfelle. På hjemreisen, midt på natten, ble siste parti analysert på flyplassen og vi har nå avtalt at vi skal trene fast hver onsdag! Jeg skal med andre ord komme sterkere tilbake!

Torbjørn og Bertil gjorde det litt bedre enn forventet. Tobjørn fikk 6 poeng, og endte dermed på en 61. plass og var før turneringen rangert som nr 78(!). Bertil fikk 5 poeng og kom på 221. plass og var rangert som 275. Med disse plasseringene skjønner vi hvor mange gode spillere som var samlet på ett sted denne påsken. Rundt 65 spillere på over 2500 i rating!

Siste kvelden spiste Torbjørn og jeg middag med Fabiano Caruana og hans sekundant, Rustam Kasimjanov. Rustam og Torbjørn har blitt gode venner etter å ha hatt noen treningsøkter sammen. Det var kjempehyggelig å bli invitert på middag, og det var gøy å møte to så sterke spillere. En morsom avslutning på sjakkpåsken!


Fabiano Caruana(i midten) spiller for tiden Grenke Chess Classics i Baden-Baden sammen med blant annet Magnus Carlsen. Rustam(til høyre) er tidligere FIDE-verdensmester og følger Fabi rundt omkring.

Det er stor sannsynlighet for at vi får et gjensyn med Karlsruhe og Grenke Chess Open neste år også!
 

Humørsvingninger

To sjakkpartier på en dag tar virkelig på, og jeg har derfor ikke orket å skrive daglig blogginnlegg. Men nå føler jeg det er på tide med en liten rapport.

Etter en dårlig start på turneringen fikk jeg virkelig en opptur på lørdag, med en remis og en seier mot sterkere spillere. Humøret var på topp og jeg tenkte at det nå hadde snudd. Jeg fulgte opp på søndag med en remis i første og var bare middels fornøyd selvom det var mot en bedre spiller. Jeg sto til vinst, men som Torbjørn sa etter partiet: "Jeg tror vi må se litt mer på sluttspill..."

Dagen i går endte med et surt tap. Ikke at det er noen krise å tape mot høyere rangerte spillere, men det føles så sykt bittert å tape når man har sittet i 4 timer og tenkt at dette går veien. Jeg var rett og slett superoppgitt over eget spill. Her er diagramstillingen fra åpningen.


Hvit ofret på e6 med løperen!

Her ser dere stillingen noen trekk senere. Jeg ble for grådig og knasket unødvendig til meg en av dobbeltbøndene hans. Dette irriterer meg grønn siden jeg har fått den leksa ti tusen ganger før! Hold trykket oppe og ikke bli for grådig. Det er viktig å huske på!  


Her skulle jeg i steden ha spilt tårnet til c8. Selvfølgeliig!


Motstanderen min, Franklin Henderson, hadde 1610 i FIDE-rating. Det hadde vært en deilig seier. Hyggelig fyr forøvrig.

Jeg har altså 2 poeng totalt. Stig, som også spiller i B-gruppen, har 3 poeng. Han slo nok en sterk spiller på rundt 1650 i rating i gårsdagens første parti. Veldig bra!


Fullt fokus, mens motstanderen knasker noe snadder.

Torbjørn har 5 poeng i A-gruppen og henger bra med før de siste to rundene.


Her ble det remis mot en sterk GM.

 


De store gutta spiller samtidig som oss. Magnus Carlsen i midten.

Det går med andre ord opp og ned her i Grenke. Men i dag satser jeg på et poeng til! :)



 

 

Grumpy i Grenke!

Sjakkparet har 50% score!


På plass i Karlsruhe og Grenke #Chess Open

Da er vi godt i gang med påskens andre langsjakkturnering, #Grenke Chess Open i Karlsruhe. Nå har vi også fått følge av Bertil Svendsen og Stig Slorafoss, samme godgjengen som i fjor! Vi har nå spilt 3 runder og jeg sørget for å tape på tid i dagens siste parti, slik at scoren ble en fin fin tallrekke. Torbjørn, Bertil, Stig og jeg har henholdsvis 3, 2, 1 og 0 poeng! Vi spiller med 2 timer betenkningstid, men man får ingen tilleggstid per trekk, noe jeg ikke er så vant med. Når det er dobbeltrunder (to partier på en dag), er det nødvendig med slik betenkningstid for å holde tidsskjema.

Jeg fikk en lekse når det gjelder regler i dagens første parti. Ikke overraskende nok tapte jeg på tid her også. Det dumme er at jeg glemte å trykke på "pause" på klokka og tilkalle turneringsleder. Dette kan man tydeligvis gjøre når man mener man står til vinst eller har remisstilling, men ikke rekker å gjennomføre trekkene. Hadde jeg gjort dette kunne turneringsleder stilt inn klokka slik at jeg fikk 5. sek ekstra per trekk. Men siden jeg spiller som en ape i tidsnød, hadde sikkert ikke dette gjort noen forskjell. (Dette er forøvrig ikke en vanlig regel...).

Jeg er selvsagt ganske skuffet, men gleder meg over Torbjørn som har full score, og sørger for at vi til sammen har 50% uttelling! I morgen møter Torbjørn en tysk stormester, Dennis Wagner, på på 2548 i rating. Det blir veldig spennende! Bertil gjør det også bra og er i rute i forhold til å ta et eventuelt IM-napp (tittel: Internasjonal mester), selv om det er litt tidlig å si enda. Stig og jeg holder omtrent samme FIDE-rating på ca. 1400, og Stig klinte til med å slå en 1700-spiller i første runde! Well done!


Stig kjører sjakkstilen fullt ut med rutete skjorte.


Jeg er også fan av rutete skjorter, men valgte denne gangen en komfortabel hoodie fra VM-matchen i New York. Komfort kommer høyt på prioriteringslista når man skal sitte 8 timer å tenke ut glupe idéer.

Jeg gir meg ikke til tross for nedturene. Her er et diagram fra dagens tapsparti. Jeg spiller svart og har to vinnende trekk i denne stillingen, hvorav ett av dem fører til en lang forsert matt. Klarer du å se en av de?


 

Når man spiller turnering, er det viktig å ikke gå rundt å gnage på alle klovnetrekkene man har gjort. Det tærer virkelig på humøret og selvtilliten. For å få dårlige partier ut av systemet, pleier vi derfor å ta en runde hvor vi viser frem partiene våre. Bertil hadde virkelig sjans til å slå en som hadde 200 ratingpoeng mer han selv i dag, og var rimelig frustrert over egne prestasjoner. Noen ganger blir man selvfølgelig bare enda mer deprimert av analysen når det viser seg at man ikke bare hadde ett godt trekk, men rundt ni, ti... Sluttresultatet mellom Bertil og Franz Braeuer endte 1/2-1/2 (remis), så ingen krise heldigvis!


Seierspils på Torbjørn og trøstepils på Bertil. Gutta koser seg! :)

Dobbeltrunder er hardt og vi valgte å ta en tidlig kveld. Bertil måtte ikke bare ha trøstepils, men også litt trøstegodis. Tilbake på hotellet bar det derfor rett til brus og godtriautomaten. Her møtte han bare mer motstand.


Sånn kan det gå...Haribo-posen henger igjen til tross for at Bertil har betalt. Man skimter en skuffa og alvorlig Bertil i speilbildet.

Jeg så nå en gylden mulighet til å ha litt gli for en gangs skyld. Dette har jeg gjort før, og oddsen for at det nå faller ned to poser er rimelig stor i følge min egen statistikk. Optimistisk puttet jeg på 2 euro og trukket "A25". Yaay! Det ramla ned to Haribo-poser! Dessverre hoppet jeg så høyt av glede at resepsjonsmannen så meg, og konfiskerte den ene posen. Er det mulig å ha mer utur!?

PÅSKEQUIZ! Hvor er SjakkIda på bildet?

B- og C-gruppen spiller i et eget lokale like ved hovedsalen der A-gruppen spiller. Grenke Chess Open har i år totalt 1228 deltagere i turneringen og kan dermed skryte av å være verdens største sjakkturnering. Imponerende!


Her er link til deltagerlisten:  http://www.grenkechessopen.de/de/angemeldet. Trykk på B- open eller A-open øverst til venstre for å følge de norske deltagerne. Torbjørn, Bertil, Johannes Luangtep Kvisla og Vegard Koi Gandrud spiller i A-gruppen, mens Stig og jeg prøver oss i den sterke B-gruppa.

 

 

Spa og sjakkanalyser - noe for enhver smak

Nå befinner vi oss midt mellom to sjakkturneringer og bruker tiden på å lade batteriene!

Da vi bestemte oss for å spille hele to sjakkturneringer på 11 dager, med kun en dag pause, ønsket vi å unne oss litt ekstra denne fridagen. Heldigvis har alle sjakkreisene gitt oss noen gratis overnattinger på hotels.com. Vi har dermed forflyttet oss 15 min med bil til spahotellet Vital. Vi er altså fortsatt i Frankfurt, men vi furter ikke lenger. Torbjørn var nok ikke helt fornøyd med en 8.plass, men dro i land 125 euro i premie. Jeg må konfiskere halvparten til rygg- og nakkemassasje.


Torbjørn synes det er sykt kleint å gå rundt i gangene med slåbrok.


Sjakkanalyser på Panoramabar (Torbjørn synes Panoramabar høres ut som en sterk indisk stormester).

Første turnering gikk ikke superbra for meg heller, men havnet 4 plasser høyere enn forhåndsrangeringen. Siste dag endte i ett tap og en rémis. Tapspartiet er nå analysert og her kommer en vurdering av mine svake og sterke sider på sjakkbrettet mer i detalj (dette kan fort bli litt teknisk for noen). Forhåpentligvis er det noen som kan lære litt av gjennomgangen også.

Jeg spilte svart og hvit åpnet med 1.f4. Dette er en åpning jeg ikke kan spesielt mye om. I hele denne turneringen har jeg kommet godt ut av åpningen, og jeg har skjønt at jeg har stått bra. Men i dette partiet trodde jeg faktisk at jeg hadde rotet det til og bare endt med en bonde under, uten noen kompensasjon. Der tok jeg feil! Torbjørn sa at stillingen min var helt fin på dette tidspunktet, noe computeren bekrefter. La oss se!



Her synes jeg altså at det var fryktelig lite å finne på, og jeg innså at min sterke springer på d4 også kom til å bli byttet bort. Min hvitfeltsløper skjønte jeg var en potensiell sterk brikke, men akkurat nå stanger den i bonden på e4. Jeg gjorde derfor en manøver jeg er fornøyd med. Jeg spilte 16...Lf6 for å lokke fram e4-e5. Etter dette kunne jeg bytte bort springeren min mot hans løper, og slik ville jeg bli sittende igjen med en superløper på b7.  Partiet fortsatte med 17.e5 Sxf3+ 18.Sxf3 Le7. Se den store forskjellen!



Nå har løperen min blitt sterkere, men jeg syntes fortsatt stillingen var vanskelig og jeg sleit med å finne en plan. De neste trekkene prøver jeg bare å forbedre brikkene mine. 19.b3 Tad8 20.Tad1 Dc6 21.Td2 Td7 22.Se1 og da er vi her:



Fortsatt skjønte jeg ikke at stillingen min var helt ok, siden jeg hadde en sentrumsbonde mindre. Her tenkte jeg lenge, og min første innskytelse var å doble tårn i d-linja for å presse på hvits d3-bonde. Men plutselig kom jeg på en enda lurere plan! Jeg bestemte meg først for å finne en bedre plass for svartfeltsløperen, og så kunne jeg heller doble etterpå. Dette synes også Torbjørn var en kjempegod idé og presiserte at jeg er god i denne fasen av spillet. Jeg valgte derfor 22...b5! Nå fulgte det en del trekk: 23.h3 Ld8 24.Td1 bxc4 25.bxc4 Da4 26.De2 Lb6 27.Kh2 Tfd8 28.g4 Dette er fy fy, ifølge Torbjørn. Nå blir løperen min på b7 enda sterkere og andreraden til hvit svekkes i tilfelle en invasjon av svarts tårn på b2. 28...Da3 29.Kg3 La5 30.Kh2

Dronningen min presser på d3-bonden, samtidig som jeg har hektet meg på a2-bonden. Begge løperne er i gode posisjoner og jeg har doblet tårnene. Nå var jeg for første gang ganske fornøyd med stillingen!

Herfra og inn begynner jeg å surre, men litt kred skal jeg ha for at jeg regna langt og bredt. Hovedvarianten min var 30...Lxf3 31.Txf3 Lxe1 32. Dxe1 Txd3 33. Tfxd3 Txd3 34. Txd3 Qxd3 Hurra, jeg vinner tilbake bonden, tenkte jeg og spilte 30...Lxf3?

Dette trekket var Torbjørn veldig kritisk til, og her mente han at jeg hadde mye å lære. Problemet mitt var at jeg absolutt skulle vinne bonden tilbake. Han mente at jeg isteden skulle bare spille rolig videre, siden hvit åpenbart ikke gjør noe fornuftig. Løperne mine er ti ganger bedre enn springerne hans, så hvorfor skulle jeg bytte bort disse for en ussel bonde? Han foreslo derfor å spille 30...Lc6, med planen om å doble i b-linja og invadere b2-feltet med tårnet. Når vi diskuterte dette foreslo jeg å lufte med 30...h6, og det synes han også hadde vært veldig lurt.

Torbjørn beklaget at han ikke hadde lært meg det før, men man kan ofte si at en løper er verdt 3 poeng, mens to løpere er verdt 7 poeng. Kjekt å vite! (Han har selvfølgelig fortalt tidligere at det ofte er bra å ha løperparet).

31.Txf3 Nå angret jeg på mitt forrige trekk og endret plan. Nå regnet jeg nemlig enda litt lenger i slagvekslingen beskrevet over, og synes plutselig det var uklart etter hvit spiller 35.Da5. Jeg likte ikke at det var problemer med matt i bånn, samtidig som både a7- og c5-bonden hang. Jeg mistet derfor hodet, og så ikke engang at jeg hadde minst evig sjakk og remis. Derfor ble varianten isteden: 31...Tdb8 Her skulle jeg selvfølgelig valgt og gått med det andre tårnet, slik at tårnet på d8 dekker sisteraden. Computeren favoriserte også å sette et av tårnene i b-linja, så det var riktig å endre plan.  

Som du kanskje skjønner brukte jeg mye tid på disse trekkene, og nå hadde jeg havnet i tidsnød. Ida + tidsnød = 500 i rating, og nå ble det bare rør. Sensurert, end of story. Her er vinstpartiet mitt i steden!

Oppgave fra vinstpartiet ligger på facebooksiden min: https://www.facebook.com/sjakkida/?ref=aymt_homepage_panel

Her kan dere se gjennom hele partiet :


 

Furten i frankfurt

Hvorfor utsetter jeg meg selv for sånn smerte?

Når jeg setter meg ned for å spille et parti sjakk, så ser jeg for meg at jeg vinner. Selv om jeg innerst inne vet at sjansen er liten, er det nettopp det bildet jeg har i hodet. Hvem vil vel gjøre noe man ikke har tro på i det hele tatt? Dessverre er følelsen av å tape ufattelig mye sterkere enn følelsen av å vinne, nettopp fordi det var det jeg så for meg i utgangspunktet. Jeg føler at man ikke havner på den positive siden av skalaen hvis man bare legger sammen ett tap og en seier. Forholdet mellom smerte og godfølelse blir liksom et 2:1-forhold; det gjør dobbelt så vondt å tape.


Hadde jeg kunnet photoshop, hadde jeg fjernet høyspentmastene og motorveien.

I skrivende stund har jeg gått på mitt tredje tap og sitter og skriver blogginnlegg fordi jeg fikk walkover i fjerde parti. Tre tap er den magiske grensen. Torbjørn fortalte meg at det er et ordtak i Russland som går omtrent som dette: «Etter ett tap skal jeg komme grusomt tilbake. Etter to tap spiller jeg som en tiger. Etter tre tap kan alle slå meg». Nå begynner hvert tap å svi skikkelig! Jeg må jobbe for å holde selvtilliten oppe.


"Få bort geipen", sa Torbjørn.

Når jeg taper stiller jeg meg spørsmål om meningen med livet. Hvorfor er jeg er så dårlig, hvorfor er alle andre smartere enn meg, og hvorfor kaster jeg bort tiden på dette tullete spillet? Det finnes ingen grenser for hvor mange negative tanker som kan dukke opp. Jeg klarte å ta meg sammen når vi spiste lunsj etter partiet i dag, men når vi kom på hotellet, og jeg oppdaget at jeg ikke fikk mulighet til å revansjere meg om to timer, kom tilten. Tipper Torbjørn er sånn passe glad for at han flytter sjakkbrikker istedenfor å være med meg akkurat nå.


Torbjørn i action tidligere i dag.

Stemningen var som sagt ikke så verst til lunsj i dag, selv om begge hadde gått på en smell i 4. runde. Vi satt i t-skjorte i solsteiken og nøt god mat på en hyggelig restaurant. Plutselig spør Torbjørn: «Hva hadde vi gjort i ferien hvis vi ikke hadde spilt sjakk?». «Vi hadde dratt til et varmt sted ved vannet og bare nytt friheten og hverandres nærvær...», sa jeg.

Det ble 5 sekunder stillhet før vi begge knakk sammen i latter. Sannheten er at vi begge trenger action og spenning. Vi dro faktisk en gang til Hellas en uke på charter, bare for å få sagt det. Ingen tvil om at vi koste oss ved poolen og stranda, men det kriblet litt i fingrene.

Etter en sjakkferie hvor jeg har spilt en turnering som har gått rett vest, tenker jeg selvsagt at jeg aldri skal bruke ferien min på sjakk igjen. Det er bare å legge opp karrieren. Ikke nok med at det er følelsesmessig slitsomt å tape, jeg får jo heller ikke ladet batteriene. Hjernen jobber på spreng flere timer daglig. Utslitt kommer man tilbake på jobb etter å lagt igjen ratingpoeng på et eller annet flatt sted i midt i Tyskland som jeg ikke husker hva heter. Kjempefornuftig bruk av tiden...


Sentrum.

Nå merker jeg at jeg er preget av en dårlig start på turneringen. Det skal spilles 13 partier til, så det er egentlig bare å ta seg sammen og snu på humøret! Faktum er at jeg stadig vil tilbake på disse sjakkreisene og gleder meg stort til hver gang ferien nærmer seg. Torbjørn og jeg har vært sammen i snart 3 år, og vi kan kun telle én høstferie og én juleferie uten sjakkturnering. Vi angrer ikke. Vi liker spenningen og å ha et mål om å bli bedre. Vi får vært med venner, møtt mange nye mennesker og ikke minst får vi reist og opplevd nye steder. Sjakk er kult og i morgen går jeg all in!

Mine tre tap har ikke bare vært en nedtur. Jeg har møtt høyere rangerte spillere, og ifølge Torbjørn har jeg stått best frem til sluttspill. Sluttspill og tidsbruk er helt klart noe jeg må trene på. Mulig det var ambisiøst av meg å melde meg på i B-gruppen som nest nederst på rankinglisten. Men det er vel litt tøft også?

Torbjørn har 3 av 4 poeng og jeg håper virkelig han kommer hjem med et poeng til snart! I morgen kommer det en solskinnshistorie! Hvis jeg ikke vinner skal jeg skrive om solskinn.


Stamkneip nr 1. Hva er skyggen på veggen?


Takk for ananas-tskjorte, mamma :)

Vårt faste lunsjsted i bakgrunnen. I morgen skal vi prøve noe nytt!

Her kan du følge med på hvordan det går: http://fruehjahrsopen.sv1920hofheim.de/2017/open-a.php?wert=14
 

Tidenes dårligste oppladning til sjakkturnering!

Jeg har eksamen i astrofysikk i morgen!

Siden jeg er matte- og naturfagslærer er jeg åpenbart glad i tall og å lese om hvordan den forunderlige verden rundt oss henger sammen. Men nå er jeg faktisk møkk lei av å lese om Galileo Galilei, Big Bang, galakser og planeter som både er gasskjemper og iskjemper. Og hva med stjerner som både er kjemper og superkjemper, supernovaer, stråling her og stråling der, sort legeme, sorte hull, mørk materie og mørk energi? Det er ikke måte på hvor mye i astrofysikken som er kjempe, supert eller mørkt. Jeg tipper at min besvarelse i morgen vil være noe mitt mellom supert og mørkt.

Dette faget skulle jeg egentlig vært ferdig med for 3 år siden, men når jeg på kvelden skulle sjekke på studentweb hvor jeg skulle ha eksamen, oppdaget jeg at eksamen hadde vært den samme dagen. Ikke møtt, sto det. Great!


Jeg meldte meg opp til faget for gøy...


Mange bra bøker å velge mellom i kveld

Aller helst skulle jeg trent sjakk nå, men jeg må gjøre siste innspurt!

Torbjørn har allerede landet i Frankfurt og skal spille første parti i morgen! Jeg må stå over første parti grunnet eksamen, men flyr på kvelden. Forberedelsene til de kommende to langsjakkturneringene har vært lite å skryte av. Det har rett og slett vært mye jobb i tillegg til eksamenslesing. Men jeg skal lese så mye sjakk som mulig på flyet og gjøre meg klar til dobbeltrunde på lørdag(to langsjakkpartier på en dag). Updates kommer!

 


Melding fra Torbjørn i dag: Snart kan du kose deg med denne
 

Hva har okkupert stua?

En stor fordel når man holder på med sjakk er å ha en kraftig PC som raskt kan analysere ulike sjakkstillinger og finne beste trekk. Min samboer er sjakktrener og sjakkspiller på heltid, så da var selvfølgelig dette en helt nødvendig investering.

«Sjakkcomputeren er 10 ganger sterkere enn laptopen min!» sier Torbjørn. «Nå må jeg jo bli Norges beste åpningsteoretiker?». Målet er altså satt. Da er det enda godt han nå har sluttet med kveldskurs på onsdager, så det blir mer tid til romantiske filmkvelder (les sjakkstudier). Jeg merker at jeg overraskende nok er minst like begeistret for det store beistet som har tatt sin plass i stua. Kl 23:00 søndag kveld (forrige uke) etter 6 timers hard jobbing hadde Felipe, og delvis Torbjørn, satt sammen alle delene og den nye overklokka PC'en gikk så det suste. #Overklokka PC tilsvarer det som i motorverdenen kalles trimmet motorsykkel. Her lærte jeg noe nytt.

Her jobbes det hardt med alle sjakkvariantene. Ser dere dragen?



En liten pause fra prøveretting for å gjøre ferdig dette blogginnlegget :)
 

Torbjørn jobber også med å skaffe et program der både han og jeg kan lage en base med åpningsrepertoaret vårt. Her finnes det en «test deg selv»-funksjon som kanskje kan hjelpe oss å memorere alle variantene. Svarer du feil må du gå tilbake og prøve på nytt! Så nå er det bare å fordype seg i Najdorf-varianten 6.Lc4 og alle sidevarianter som kan oppstå. Kanskje møter jeg det en eller to ganger i løpet av 2017... Krysser fingrene for at det skjer allerede i påsken, da vi skal spille to langsjakkurneringer på 9 runder hver. Ellers blir jo alle timene med pugging av varianter bortkasta? Den tiden kunne jeg jo brukt på noe annet fornuftig, som å lese en god bok...?

Uansett, du leste faktisk riktig. Vi skal spille 18 langsjakkpartier på 10 dager, og et langsjakkparti kan vare alt fra 2-6 timer. Vi skal først spille en turnering i Frankfurt, og deretter bærer det av gårde til verdens navle, Karlsruhe og Grenke Chess Open. Deler av sjakkeliten skal også delta i sistnevnte, så her er det muligheter for å få et glimt av verdensmesteren. Det skal sies at jeg i sommer satt 5 meter unna Magnus Carlsen når jeg spilte en turnering i Bilbao og hang på VIP'en under VM i NY, så dette blir i grunn ikke noe nytt. Supercomputeren må dessverre bli hjemme.

 



Klarte å snike meg med på et par bilder fra turneringen i #Bilbao sommeren 2016. En veldig fin turnering hvor spillelokalet er inne på et flott teater sentralt i byen. Bilbao er en koselig by med mye god tapasmat. I tillegg er det kun en drøy time med buss til San Sebastian som kan by på strandliv.





I år er det meldt på over 1100 spillere til #Grenke Open, og jeg gleder meg stort til å komme tilbake. Jeg er rangert som nr 992: http://www.grenkechessopen.de/en/registered. Over er noen bilder av spillelokalet tatt i fjor.

Jeg menger meg altså med sjakkeliten, til tross for at nivået mitt er flere mil unna. Grunnen til alle disse fantastiske sjakkreisene er min egen sjakkhelt, Torbjørn Ringdal Hansen. Takket være han har jeg tatt noen steg videre i sjakkarrieren, siden jeg begynte å spille for 3 år siden. Hvordan vi møttes skal jeg fortelle i et annet innlegg (stikkordet er familiedrama). Muligheten til å reise og oppleve nye steder i kombinasjon med sjakk, er jeg veldig glad for.

Sjakk er et fascinerende spill på godt og vondt (mer om det senere...).

Lærer-NM og hustling!

Det er nok ikke så dumt å være i god fysisk form hvis man ønsker å gjøre det bra i sjakk. Hodet sitter jo tross alt på toppen av kroppen, og derfor er det viktig å holde seg i tip top shape. Siden jeg sliter med å motivere meg selv for å dra på treningssenter og annen type egentrening, er det perfekt at skolen jeg jobber på tilbyr så mange aktiviteter. Jeg er med på volleyball på mandager, fotball på onsdager og innebandy på torsdager. Zumba på tirsdager ble jeg også med på en gang!

Denne helgen var det endelig klart for lærer-NM i #volleyball, med både bankett og badeland på programmet. Det har vært en effektiv morgen denne lørdagen. Innen kl 13:30 har vi rukket å spille tre volleyballkamper (2 tap og 1 seier), spise to frokoster, lese til astrofysikk-eksamen, spise gyros til lunsj og teste diverse spa-fasiliteter som f.eks plasking i basseng, boblebad, isbading og eukalyptus badstue. Hotell Scandic Bystranda er godkjent!

 



Oslo handelsgym sitt dream team!

 

Men har det skjedd noe sjakkrelatert? Jada, når jeg er borte danser tydeligvis Torbjørn på bordet! Ryktene går om at han har hustla sjakk halve natta på byen. Når to ulike sjakkgjenger møter hverandre på byen blir det selvfølgelig masseslagsmål på brettet, og da blir tydeligvis alle midler tatt i bruk. Tror ikke motstanderen hans var klar over at han satt ovenfor en stormester. Det er vel sånn man må holde på når man driver med sjakk på heltid.

Tydeligvis ble det ikke nok sjakk i løpet av den natta. Første melding fra Torbjørn denne lørdagen var et bilde av Urkis med teksten: «Svarts beste trekk?». De to GM'ene hadde en treningsøkt og følte vel jeg trengte litt sjakklig påfyll, mens jeg surret rundt her nede i Kristiansand og slo ball. Klarer dere den? :) 

 



Dagens nøtt med GM Frode Urkedal. Hva er svarts beste trekk? (Det står en hvit bonde på d7)

Sjakkidas første nedtur

Torsdag er den ene dagen i uka jeg prøver å holde av til sjakkspilling, koste hva det koste vil! Sjakk er et spill som må holdes ved like, så derfor prøver jeg alltid å dra for å spille hurtigsjakk på Stjernen, selv om jeg føler jeg ikke har tid.

Stjernen er Oslos hyggeligste sjakklubb, og hver torsdag arrangeres det en hurtigsjakkturnering. Da får hver spiller 10 min betenkningstid med 5 sekunder tillegg hver gang man trykker på klokka.

Apropos klokka, det er min absolutt verste fiende! Denne kvelden gikk det rett og slett til h........ Kun 1 poeng av 5! Vanligvis får jeg 2-3 poeng. Første tap var ikke så vanskelig å takle, da man stort sett møter en bedre spiller. Andre parti var mot Stig Slorafoss som er en god venn og dette tapet var mildt sagt litt vanskeligere å svelge. Feiltrekk!!! "Er det mulig??", tenker man da. Jeg legger ned så mye tid i sjakk, også klarer man å tape på feiltrekk! Tilten blir vanskelig å riste fra seg og jeg taper neste også. Bukk, bukk og atter bukk. (Når du gjør en bukk setter du en brikke på et felt der den kan slås!) Neste parti vant jeg og siste tapte jeg på tid. Jeg har en uvane med å fryse i tidsnød og dermed endte en jevn stilling i tap. Jaja, sånn kan det gå...

 


Oppvarming med Stig. Sliter her, gitt..

 


0-1 :( Han hadde bursdag, så var nødt til å være snill.

 


Bertil, sittende i mørk grå genser, og Stig skal være med Torbjørn og meg til Grenke Open i påsken. Rapporter kommer!

 


Sekunder før jeg gjør en grov bukk! Sier ikke hva trekket var :)
 

 


 





 

 

 

A4-Ida(?)

Jeg har bestemt meg for å lage en blogg om #sjakk og mitt liv. Jeg bruker mye tid på sjakk, men skulle ønske jeg hadde flere timer i døgnet.

Her skal jeg legge ut sjakkrelaterte saker, som f.eks hurtigsjakk på stjernen, hvor sur jeg blir av lynsjakk på nett, hvordan det er å bo med en stormester, sjakkreiser til både kule og merkelige steder og selvfølgelig om hvordan jeg skal bli dødsgod. Bloggen vil nok også få innslag av andre mindre viktige ting. Hvem vet, kanskje det blir et innlegg med dagens (sjakk)outfit,

A4-Ida var en av mange forslag til navn på bloggen min. Dette passet i grunn bra siden jeg har blitt relativt A4. Dagene mine handler jo i stor grad om jobben, trening, spise og sove. Men den "morsomme" ekstra betydningen er jo at a4 er en av de 64 feltene på sjakkbrettet. Siden dette ikke akkurat er favorittfeltet, og livet mitt kanskje ikke er så a4 som jeg først tenkte, ble dette navnet droppet.

Sjakkdronninga, sjakkfruen, frøkensjakk, sjakkfrøken, sjakida(ligner på shakira...), sjakkIDAg var også oppe til diskusjon. Sjakkfrøken var kanskje det heteste forslaget, siden det har en dobbelbetydning med tanke på at jeg er lærer. Lilleida var også nevnt, siden det er mitt gamle pokernick, men jeg føler meg ikke så liten og spiller heller ikke så mye poker lenger. Derfor landet jeg på det mest kreative navnet av dem alle; SjakkIda!

Følg med og sleng inn en kommentar om du har et godt trekk!


Dette bildet er fra en turnering jeg spilte i Sitges, som er en time sør for Barcelona.

 

Les mer i arkivet » September 2017 » Juli 2017 » Juni 2017
hits